Politikk er skremmende

I helgen gjorde jeg den enormt store tabben med å åpne opp live video overføring av landsmøtet til Arbeiderpartiet, men hvor utrolig lærerikt og underholdende det var.


Jeg hadde egentlig ikke lyst til å kommentere møtet, men desto mer jeg hørte, desto mer skremt ble jeg. Det er ingenting nytt i det som blir sagt, vi har hørt det samme om og om igjen. Men, desto mer man setter seg inn i alternativet til vold, nemlig frihet og frivillighet, desto enklere blir det å lese mellom linjene og forstå konsekvensene av det som blir sagt. Jeg blir skremt fordi jeg vet det er mange mennesker som ikke klarer å forstå konsekvensene.

For det er viktig at man trener opp hjernemusklene, slik at man klarer å skrelle av de tusenvis av retoriske og kompliserende lagene som ligger i politisk tale, ned til prinsippene og konsekvensene.

Sitatene jeg kommer med er ikke helt ordrette og det var enormt mye verdiløse ord som ble sagt. Masse håp og ønsker om mer offentlig støtte. Mer, mer, mer ropes det! Velg meg, velg meg! Vi er best! Samtidig som de passer godt på å mobbe de andre partiene.

«Vi har søkt om statlige midler til kultur tre ganger nå og håper vi denne gangen skal få tilslag»

Hvis en kommune hadde fått beholde sine egne penger, i sitt eget lokale samfunn, da ville det vært penger tilgjengelig for kulturelle formål. Ikke etter mange, mange år med politisk engasjement, men med litt lokalt samfunnlokalt engasjement.

Ønsker folket kultur, vil de betale for kultur. Det er en feilaktig antagelse å tro at pengene må hentes ved tvang og vold, for å få penger til samfunnsmessige tiltak. Hvis mennesker ønsker å hjelpe fattige og trengende, da gjør vi det. Det er samme mennesker som sitter i staten, som lever ellers i samfunnet. Er det kun mulig å bruke penger på kultur, når det ikke er ens egne penger som brukes?

«Vi må få makten i alle norske kommuner slik at vi kan føre får politikk!»

Politikk er bruk av makt. Det er definisjonen av ordet politikk. Disse menneskene søker mer og mer makt, slik at de kan uhindret gjennomføre sine hensikter.

«Det er et enormt løft vi må ta. Det er Arbeiderpartiet som må ta det. For å løfte opp kvaliteten i helse- og skoletilbudet i landet.»

Dette hørte jeg gjennomgående hos flere talere. Det ble også nevnt at tilbudene i Norge skal være i elite serien, ikke «adecco»-ligaen. Ved tvang og makt, skal alle offentlige ansatte få bedre forhold og ikke bli konkurranseutsatt. Hvem skal betale for dette?

Kommunisme og fascisme feilet dramatisk og konsekvensene var død for millioner av mennesker. Sosialisme kan ikke fungere i lengden.

Det politiske spillet handler først og fremst om egen vinning hos politikerne. Dette handler om å komme seg i en maktposisjon, ikke om å skape et godt samfunn med frihet og velferd.

La meg gi en veldig enkel forklaring:

Staten er elendig til nyskapning og produktivt arbeid. Staten er fullstendig avhengig av arbeiderne i privat sektor. Uten en god privat sektor, har ikke staten noen å utnytte. Når man forstår dette, begynner man fort å innse hva det politiske spillet egentlig går ut på.

For politikerne lever på nåden til privat sektor. Hvis parasitten som staten er, forsyner seg for grovt, vil samfunnet kollapse. Derfor har vi politikere som gir store lovnader, som de sjeldent innfører, fordi det vil aldri være nok penger til alle de «gode tiltakene» de ønsker.

Vi må slutte å gi makten til politikerne, de har ikke kapasitet eller mulighet til å være vaktmester for hele landet. Dette er ikke mer klart og tydelig når vi ser hvor dårlig infrastruktur vi har i landet og det faktum at staten feiler i sin aller viktigste oppgave, beskytte folket, ved at vi er en av de med minst politi pr innbygger i hele den vestlige verden.

«Vi har gjort det bra i skolevalgene de siste årene, dette er fordi vi har innført gratis skolebøker.»

Dette har jeg vært inne på tidligere på bloggen, politikernes jobb er å få stemmer. Hvordan får de stemmer? Med å gi tilbake litt brødsmuler til de som skriker høyeste og klager mest.

«Frafallet i skolen koster oss mange milliarder… Vi må fjerne kontantstøtten.»

Skole og barnehager er viktige for å sikre maktelitens videre folkelige støtte. Derfor er det essensielt at man legger hindringer for alternative meninger og læreplaner.

Argumentet til politikerne er at alle skal ha sikret en skoleplass. Dette er absolutt ikke hva de ønsker. Det ville ikke vært vanskelig å sikre skoleplass til alle, det er ikke formålet, men dette er budskapet som tilslører sannheten. Sannheten at de er avhengige av makt over hele utdannelsen til nye borgere, allerede fra barnehagen.

I min verden, ville velferd vært muligheten for foreldrene å være sammen med sine barn og gi dem oppfølging og opplæring gjennom alle de første årene av livet deres. «Åpne barnehager» hvor foreldrene møter andre foreldre, hvor barna får aktivert seg og leker med andre. Altså det motsatte av et samfunn hvor begge foreldrene blir tvunget ut i arbeidsmarkedet før barnet kan si sitt første ord. Vi blir  tvunget ut i arbeid for å kunne overleve i ett av verdens dyreste land, som har blitt slik på grunn av statlig maktmisbruk.

Det er viktig å være oppmerksom, spesielt når politikere taler i tunger. Det er ikke alltid like lett å se konsekvensene av hva vi blir fortalt, veldig ofte forstår de ikke konsekvensene selv. Politikerne er ikke dumme, dette er smarte og intelligente mennesker. Dette er farlige mennesker.

(Foto av Francois de Halleux)

Bli med i samtalen

2 kommentarer

  1. I don’t speak norwegian, so I might have misunderstood. Do you mean that there should be a parent who pays the bills and a parent who takes care of the home? That this is ideal and would be the case if not for the government fouling everything up?

    I would rather have a job that my child can be involved in or at least be present while I work. I would never want to have a family where the tasks are so divided.

    1. Thanks for the comment!

      My point is that the heavy taxation and expensive style of living, due to the acts of the government, forces both parents out in a full job very early in the life of their children.

      Tasks are always divided in a family, it’s a process of giving and taking. I would much rather be home with my kid than be at work, if I could. Work is fun and great, but in the early years of childhood I think the parents are essential for their growth and prosperity.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *