Kortsiktig politikk skaper ustabilitet for familier

Politiske avgjørelser påvirker livet til folk flest, og noen ganger mer, enn hva man selv har kapasitet til å påvirke. Noen familier, bedrifter og personer har vært godt tjent ved politiske tiltak, andre kommer ut som tapere. De fleste familier må planlegge langsiktig, det er ikke store muligheter for å ta seg fri fra jobben i lengre tid. Avdrag og renter på lån er en stor kostnad i mange av dagens hushold. Behovet og ønsket for større og flere lån er en direkte konsekvens av politisk styring.


 Å planlegge langsiktig er ikke lett når man må leve med politiske forandringer. Selv hadde vi planlagt å tilbringe tid med vår datter, noe som plutselig ble avkortet da Audun Lysbakken forandret spillereglene for kontantstøtten. Vi har betalt skatt i lang tid, bidratt til at andre har fått muligheten til å tilbringe tid med sine barn – bare for å se oss selv delvis snytt for denne muligheten. Hadde vi på forhånd blitt fortalt når og hvordan kontantstøtten skulle forandres, kunne vi planlagt annerledes.

Vi flyttet nylig tilbake til Vennesla, ikke langt unna Hunsfoss skole. Det var et ønske fra vår side å etablere oss en plass hvor det ikke var behov for å bruke bil for å frakte barn til barnehage og skole. Det er som kjent stor mangel på sykkel- og gangstier i bygda.

Det er heldigvis gangsti til barnehage og Hunsfoss skole, kun kort gangavstand uten å krysse veien. Når man kjøper seg et sted å bo, er det mange elementer som er viktige. Noen ganger er man villig til å betale litt ekstra, for å f.eks. bo sentralt i bygd og byer. Nærhet til skole og barnehage var et viktig kriterie for vår familie. Nå kan ett av vårt viktigste kriterier for kjøpe boligen, forsvinne, bare med et pennestrøk på et kommunalt budsjett.

Konsekvensene som politiske tiltak har på folk flest, er det vanskelig for å forstå, og enda vanskeligere å forutsi. Derfor er det essensielt at det eksisterer en stabilitet i samfunnet og livet, som gjør det mulig med langsiktig planlegging og styring. Dessverre er det slik at folket har latt alle livets viktige avgjørelser bli tatt av utenforstående, av politikerne og byråkratene. Hvordan og hvorfor det er blitt slik, er uinteressant, men vi bør fokusere på hvordan vi kan ta tilbake noe av makten over eget liv og avgjørelser.

Hvis folket fikk beholde mer av sin egen inntekt, ville midlene kunne blitt brukt til bedre investeringer og mer langsiktig stabilitet enn når pengene styres av den politiske makten. Politikerne bruker ikke egne penger, men penger som andre har jobbet hardt og lenge for. Politikerne bruker penger først og fremst for å bli bedre likt, for å få støtte og stemmer ved neste kommende valg. Få politikere liker å ta de upopulære avgjørelsene om å legge ned tjenester, eller øke skatter og avgifter. Derfor kommer vi opp i situasjonen som vi nå kan lese om i Vennesla Tidende fredag 11. november, hvor det skrives at Hunfoss skole kan bli omgjort til barnehage. Penger har blitt brukt på andre tiltak.

Når det er et behov for en tjeneste, vil det ofte komme en tilbyder som leverer. Hvis det er behov for skoleplass for barn på Hunsfoss, da ville det normalt vært en skole tilgjengelig for foreldre og barna som bor i området. Dessverre er det ikke slik at vi lengre har et samfunn hvor det er etterspørselen som råder, men det er politisk makt som råder. Vi får ikke selv spare penger til julegaver, til sommerferien, til pensjonen, til skole og mye annet. Dette skal gjøres av byråkrater og etater, som tydeligvis mener at de vet mye bedre, enn hva vi selv vet.

Det går i dag ca. 260 elever ved Hunsfoss skole, kommunen forventer å spare 4 millioner i året på å legge ned skolen. Dette utgjør ca. 15 tusen per barn. 15 tusen er ikke spesielt mye mot alternativet å kjøpe en ekstra bil, med alle utgiftene det medfører. Ikke minst vil det være et enormt tap av fleksibilitet og livskvalitet, å måtte være avhengig av en transport, fremfor å kunne spasere. Ikke er det bra for miljøet heller. Hvis vi blir tvunget til å bytte bolig på nytt, vil det offentlige få inn ca. 70 tusen i dokumentavgift én gang til.

Kultur er ingen nødvendighet; sammenlignet med jobb, tak over hodet og utdannelse. Likevel har det blitt brukt 83 millioner på nytt kulturhus, hvor det ble brukt 30 millioner mer enn opprinnelig planlagt. Var det noen i kommunen som mistet jobben når denne feilen ble oppdaget? Hvorfor skal vi lide og miste vår skole, når det nesten aldri er konsekvenser for offentlig feilstyring?

Dette leserbrevet stod på trykk i Vennesla Tidende, november 2011.

(Foto av Ryan)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *