Hva staten ikke er
Staten er sett på av mange som en universell institusjon for sosiale tjenester. Mange teoretikere og andre mennesker ser på staten som en nødvendighet, gjerne er den ineffektiv, men den må til for å sikre sosiale mål. Med fremveksten av demokratiet i verden, har flere begynt å identifisere seg med staten. Enkelte vil bruke beskrivelser som «vi er staten«. Det nyttige samlebegrepet «vi» blir misbrukt til en ideologisk kamuflasje over realitetene i det politiske systemet.
Hvis det er slik at «vi er staten», da kan man begynne å akseptere en tro om at vi er «frivillige» deltakere i staten. Hvis vi går utenfor de etablerte, da er vi selv skyld i de konsekvensene det får. Vi kan begynne å mene at skatten er «frivillig», fordi vi betaler til oss selv for de tjenestene vi i felleskap har tilgang på. Enhver som motstrider samfunnet og blir fengslet, er selv skyld i egen ulykke. Når en jøde, jesuitt, homofil eller andre ble fengslet tilbake da vi hadde lover mot slike individer, var dem selv skyld i hva som hendte dem. Ettersom vi alle, også de homofile, er deltakere i demokratiet, og staten representerer folket. I aller ytterste konsekvens kan man bli «tvunget» til å akseptere at jødene som ble drept under andre verdenskrig ikke ble myrdet, men de «begikk selvmord», siden nazi-regjeringen var myndighetene som var demokratisk valgt.
Beklageligvis er det overveldende stor del av folket som holder denne feilslutningen («vi er staten«) i større eller mindre grad.
Vi må derfor presisere at «vi» ikke er staten, og staten er ikke «oss». Staten vil på ingen nøyaktig måte representere flertallet av folket. Men, selv om det gjorde, selv om 70 prosent av folket bestemte seg for å myrde de resterende 30 prosent, ville dette fortsatt være drap og ikke frivillig selvmord.
Hvis da staten ikke er «oss», hva er den? Kort fortalt er staten den organisasjonen i samfunnet som forsøker å opprettholde et monopol på bruk av makt og vold innenfor territoriet. Det er den eneste organisasjonen i samfunnet som henter sine inntekter, ikke ved frivillig bidrag eller avtaler, men ved tvang. Mens alle andre personer og institusjoner skaffer seg inntekter ved frivillig produksjon av varer og tjenester, henter staten sine inntekter ved bruk av tvang og trusler om vold og fengsel.
Etter at staten har hentet sin rikdommer ved tvang, går gjerne staten i gang med å regulere og diktere oppførsel og handlinger til individene i samfunnet. Man skulle tro at enkle observasjoner av alle stater gjennom historien ville være nok bevis for denne påstanden, men antagelsene rundt staten sitter veldig dypt hos mange mennesker. Vi må derfor utdype dette nærmere.
Hva staten er
Mennesket er født naken til verden, og vi må bruke vårt hode for å ta i bruk ressursene som finnes i naturen. Vi kan bruke vår tid og energi til å omforme naturens ressurser slik at dem gir oss merverdi for våre liv. Produktene av vårt arbeid, kan vi forbruke selv eller utveksle med andre mennesker. Gjennom prosessen med frivillig, gjensidig utveksling av produktive resultater, kan levestandarden for alle deltakerne øke enormt.
Den eneste naturlige måten for mennesket å overleve og for å oppnå rikdom er derfor ved hjelp av hans sinn og energi til å drive produksjon-og-utveksling prosessen. Det er lenge siden mennesket lærte å unngå «jungelens lov» hvor vi kjempet over begrensede ressurser, hvor noen tar fra en annen. Isteden har vi lært at vi bedre utnytter ressursene med fredelig produksjon og utveksling. Individene i samfunnet forstår dette, en stat som ikke har noen moral, ingen virkelig eksistens, klarer ikke å forstå dette grunnleggende prinsippet.
Den tyske sosiologen Franz Oppenheimer påpekte at det finnes to gjensidig utelukkende måter å oppnå rikdom, den ene er den overnevnte form for produksjon og utveksling. Den andre måten er enklere, da den ikke krever noen produktivitet, det er å beslaglegge andres varer og tjener ved bruk av makt og vold. Denne ensidige inndragningen av verdier er tyveri av andres eiendom. Dette er den «politiske metoden» til rikdom.
Det bør være klart at fredelig bruk av fornuft og energi i produksjon er den naturlige veien for mennesket, det betyr alt for vår overlevelse og velstand på jorden. Det bør også være like klart at tvangsmidler, og utnyttende oppførsel er i strid med naturens lover, det er parasittisk, fremfor å bidra til utvidet produksjon, trekkes det isteden ifra.
Ikke bare reduserer denne formen for tvang antallet mennesker som produserer, det reduserer også intensiver som individene har for å produsere utover eget behov. I det lange løp ødelegger en tyv for seg selv. Men ikke bare det, på kort sikt bryter dette med den naturlige tilstanden til mennesket og kan virke ødeleggende for moralen.
Vi er nå i posisjon til å svare mer fullstendig på spørsmålet: Hva er staten? Staten er systematisering av rovdyr-prosesser over et gitt geografisk område. Staten gir en juridisk og systematisk kanal for utnyttelse av privat eiendom. Den muliggjør en mer fredelig og sikker måte for parasittene i samfunnet å utnytte andre, uten særlige negative konsekvenser.
Siden produksjon alltid må komme før utnyttelse, oppstår alltid et fritt marked før staten. Staten har aldri blitt skapt av en sosial kontrakt, den har alltid blitt født ved erobring og plunder.
Statens anatomi
Del 1: Hva staten ikke er og hva staten er
Del 2: Hvordan staten beskytter sin eksistens
Del 3: Hvordan staten overskrider sine grenser
Del 4: Hva staten frykter
(Disse innleggene er en mer eller mindre oversatt og forkortet versjon av The Anatomy of the State av Murray N. Rothbard, med noen forandringer)
(Photo av Andrea Puggioni)
Artig synsvinkel, men jeg er ikke helt enig i alt du skriver, men slik staten i Norge fungerer nå, så er jeg delvis enig.
Problemet vårt er kanskje at staten har blitt en egen «enhet» som lever av seg selv og turer frem som den selv vil. Istedenfor burde befolkningen i et land se på staten som en serviceinstitusjon der vi selv bestemmer innholdet i staten. Det gjør vi ikke nå.
Jeg mener at staten nå blir styrt av byråkratiet, og ikke av politikerne. Hvis f.eks. FrP eller Rødt skulle komme til makta, vil vi for eksempel ikke se store omveltninger. Dette fordi spesialister og rådgivere i byråkratiet vil ha andre politiske meninger enn politikerne som skal styre. Og hvilke politikere tør å ta avgjørelser som er i motsatt retning av det spesialister og rådgivere kommer med?
Jeg mener at man istedenfor å avskaffe en stat, så bør vi heller se på hvilket innhold den skal ha og hvordan den skal fungere. Nå så har den dessverre fått sitt eget liv, og er ikke styrt av befolkningen lenger.
Som systemutvikler, så ser jeg en del likheter mellom store IT-systemer og staten. Når systemene blir for store, blir de for tungdrevne og man mister totalt oversikten. Det kommer nye krav til funksjonalitet og endringer hele tiden. Dette fører til at man vil klatter på ny funksjonalitet. Og jo mer funksjonalitet man slenger på, jo flere potensielle bugs får man. Og når disse buggene fikses, får man nye bugs etc.. Dette fører ofte til at man enten kjøper seg eller bygger et nytt IT-system så man kan begynne på nytt igjen.
Jeg tror at ved å fjerne en del lover/regler/reguleringer, og gjøre en «refactoring» av staten – så er man langt på vei.
Man bør rett og slett ta et stort skritt tilbake og se på hva man ønsker av verdier i samfunnet og hvordan man ønsker at det skal være. Ønsker man å være en del av noe veldig komplekst som ingen har styring over – og som er veldig tungdrevet? Eller ønsker man et enklere system, der man tillater at ting kanskje ikke alltid blir helt likt for alle?
I bunn og grunn, er tanken om hva som gjør oss lykkelige – det som styrer oss. (Anbefaler forøvrig boken «livsfilosofi av Arne Næss»).
Takk for kommentaren! Det hadde ikke vært noe interessant om vi hadde vært helt enige, da får man ingen diskusjon 🙂
Staten har aldri vært styrt av befolkningen, det er bare å innse først som sist. Den oppstod ved at mektige krigførere og banditter lærte seg verdien av å forholde seg mer sivilisert med sine undersåtter, fremfor å robbe alle verdier med en gang og legge landsbyer i ruiner. Alle forstår hvor mye bedre det er å bruke «loven» og trusler om vold når man skal stjele fra andre, enn å bruke fysisk makt.
Analogien med store IT-systemer er ikke en dårlig en, men det man bør ta lærdom av din analogi er det faktum at idag kaster vi noen ganger IT-systemer og starter på nytt. Det samme burde vi tillate oss i det moderne samfunnet, gi mer råderett til de lokale samfunnene og la dem selv etablere regler, lover, tjenester og tilbud. Vi vet begge hvor vanskelig det er å endre på et eksisterende stort og komplisert system, en litt for stor og dramatisk endring kan få hele «luftslottet» til å falle sammen. Det samme kan skje med staten, derfor er det essensielt at alle alternative tanker og ideer blir hardt og brutalt slått ned på av de intellektuelle og staten.
Jeg er ikke mot samarbeid om fellestjenester, men det er essensielt at disse forblir basert på frivillige avtaler. Hvis en person ikke ønsker å bidra til et felles brannvesen, da bør man ha retten til å avstå. Man bør ha frihet til å velge bort noen av tjenestene som organiseres i felleskapet.
Tror ikke det vil fungere å ta et skritt tilbake og se hva man ønsker av verdier i samfunnet. Alle mennesker er unike og forskjellige, for meg høres det ut som du kunne tenkt deg å sentralplanlegge et samfunn på nytt? Det er altfor mange ukjente faktorere, og det er kun et fritt marked og et fritt samfunn som har kapasitet til å håndtere de utrolig sprikende interessene som eksisterer. En (stor) stat er fullstendig ute av stand til å endre seg selv etter forholdene i markedet, som er veldig tydelig å se på tjenesteområdene som staten står for.
Hvis man mener at man kun kan ha én stat og at alle skal tvinges til å delta i denne, da må man akseptere hvordan dette er høyst umoralskt og uten tvil destruktivt for individet og samfunnet. Hvordan skal man rasjonalisere at det kun skal aksepteres én stat i Norge? Jeg klarer ikke helt å forstå hvorfor det skal være slik at det kun kan eksistere én stat innenfor de geografiske områdene som beskrives som «Norge». Takk igjen for kommentaren!
Stat, etter min oppfattning, er en videreutvikling av teisme.
Og på mange måter kan teisme, i alle fall monoteisme, sammenlignes med stat. Som en ateist ser jeg dette veldig klart og tydelig.
Og i så måte kan man se paraleller til det å prøve å føre en rasjonell samtale med religiøst overbeviste, og å prøve å føre en rasjonell samtale med dem som er pro stat.
Det er mange viktige poeng slike folk simpelthen ikke klarer å begripe, eller som de nekter å ta inn over seg.
Carlo, jeg deler din oppfattelse og har allerede planlagt å skrive om hvordan staten er den nye kirken. Det er utrolig mange paralleller mellom kirke og stat, består av mange av de samme institusjonene.
Diskusjoner med religiøst overbeviste er mer eller mindre umulig. Heldigvis er ikke folk flest dypt viet inn i staten og det er mulighet for rasjonelle diskusjoner som er fruktbare, det er bare en prosess som gjerne kan ta litt tid.
Jeg støtter Ayn Rand sin Objektiv lov fullt ut. Jeg mener Anarkokapitalismen kaster barnet ut med badevannet. At ingen av oss er guder betyr ikke at vi ikke kan vite noen verdens ting. F.eks, vi kan vite noe om at man har rett til å ikke bli drept, osv. Dette skal ikke prøves ut i markedet for å se hva som skjer. Forøvrig mener jeg ikke-agresjonsprinsippet til AKere ikke er konkretisert. Når man har konkretisert det etter logikkens lover sitter man igjen med Ayn Rand sin Objektiv lov.
Derimot klarer jeg ikke å forstå hvorfor det skulle være nødvendig å samle våpen i hendene på en eneste organisasjon, som til alt overmål skal organiseres etter byråkratiske prinsipper. Byråkrati og kommandolinjesystemer er irrasjonalitetsgeneratorer. Å sette byråkrater til å passe på at alle er rasjonelle, er som å sette tyver til å tilse at alle er ærlige og redelige. Det som er viktig er at man forplikter og tror på en rasjonell egenytte som etisk forankring. Dette er forutsetningen for om man kan bære våpen, og tolke og hånheve den Objektive loven, i tillegg til nok forsikringer til at man kan bære kostnaden om man gjør feil.
Jeg tar altså til ordet for en syntese mellom Ayn Rand og Murray Rothbard. Intet mindre altså. Opprett og vedlikehold av Objektiv lov bør gjøres med at man risikerer penger ved å foreslå lovforslag, og de første som oppdager feil med lovforslaget innkaserer tilsvarende.
Spørsmålet mitt til deg er, Er dette Anarki eller er det Stat?
Takk for kommentaren!
Anarkokapitalisme har ikke-aggresjons-prinsippet og kapitalisme som to grunnleggende premisser. Det betyr altså at man har rett til å ikke bli drept, dette er ikke noe som vi vil finne ut i et fritt marked. Det vi derimot vil klare å få til i et fritt marked, er balanse i tjenester som idag blir levert enestående av staten. Vi mener at alle tjenester som staten i dag leverer, inkludert politi og rettsvesen, ikke bare er det moralsk forsvarlig å la dette løses frivillig, det vil også gi bedre resultater.
Høres ut som en god idé med en økonomisk risiko ved nye lovforslag. Faktisk er det kun et fritt samfunn vil ville gjort det mulig å forsøke forslaget ditt, for å se om det har noe for seg. Vi to kunne kjøpt opp en eiendom, eventuelt funnet noe som var ubebodd og forsøkt å følge det du sier. Hvis vi kunne gjort dette, da hadde vi hatt anarki. Men, det er ikke lovlig, så dessverre umulig idag. Vi ville blitt fengslet med makt.
Det statister mener, er at kontrakter ikke er nok for et fredelig samfunn. De mener det er nødvendig med en opphøyd og enestående stat som har den endelige avgjørelsen om rett og galt i enhver konflikt som oppstår. Problemet er bare at det også oppstår konflikter mellom stat og borgere, og når da staten er den som bestemmer rett og galt, hvem tror du vinner?
Mange mennesker mener monopoler er negative, de innser det at en leverandør med monopol, har muligheten til å levere produkter og tjenester til dårligere kvalitet og selv bestemme kostnaden. Statene i verden jobber iherdig med å motarbeide «monopoler» som oppstår i det private markedet, ofte er det statene selv, gjennom reguleringer, som er ansvarlig for at monopolene oppstår til å begynne med. Derimot når det kommer til sitt eget monopol på vold, da gjør de alt de kan for å beholde monopolet, kjemper med nebb og klør, propaganda og indoktrinering over en lav sko. Det er relativt lett å se hvordan denne antagelsen har bred akseptsanse i dagens samfunn når man begynner å diskutere med mennesker. Takk igjen for kommentaren, håper svaret var tilfredsstillende!