Under paraply-beskrivelsen intellektuell eiendomsrett eksisterer patenter, opphavsrett (copyright) og varemerker (trademark). Intellektuell eiendomsrett er ikke kompatibelt med et fritt samfunn og ikke kompatibelt med privat eiendomsrett.
Mer bredt fortalt er eksempler på intellektuelle verk er; ideer, oppskrifter, formler, ytringer, argumenter, melodier, mønster, rytmer, bilder, osv. Alle disse er ressurser, men ikke knappe ressurser. Når en tanke har blitt tenkt, utformet og ytret, er tanken blitt fritt og uendelig tilgjengelig.
Hvis jeg synger en melodi eller skriver på bloggen min, og du hører meg eller leser det jeg skriver, kan du reprodusere eller kopiere den samme melodien og samme teksten. Hvis du gjør dette, har du ikke tatt noe fra meg. Jeg kan fortsatt synge min melodi og fortsette å skrive på bloggen.
Faktisk kan hele verden kopiere mine tekster, ettersom jeg legger dem ut på Internett. Hvis jeg ikke ønsker å bli kopiert, måtte jeg holdt tekstene for meg selv og aldri delt dem med noen.
Forestill deg at jeg fikk eiendomsrett på min melodi eller teksten på bloggen, slik at jeg kunne stoppet deg fra å kopiere eller krevd betaling hvis du gjorde det. Betyr ikke det først, absurd nok som det er, at jeg må betale (royality) til dem som oppfant musikk og dem som oppfant datamaskiner? Deretter videre til dem som oppfant norsk, oppfant skriftspråket, osv?
Deretter betyr det ikke at hvis jeg kan stoppe deg fra å gjengi min melodi eller tekst, at jeg har tatt delvis eierskap i deg? I din fysiske kropp, ditt stemmebånd, ditt papir og din penn, fordi du bruker ikke noe annet enn din egen private eiendom til å gjengi eller kopiere meg.
Hvis du ikke lengre kan kopiere meg, betyr det at jeg, som er eier av den intellektuell eiendommen, har ekspropriert deg og din virkelige eiendom.
Dette viser at intellektuell eiendomsrett ikke er kompatibelt med privat eiendomsrett. De som ønsker å håndheve intellektuell eiendomsrett står for et farlig inngrep i den virkelige eiendomsretten (som er i knappe varer).
(Denne teksten er fritt oversatt fra et intervju med Dr. Hans-Herman Hoppe)
(Foto av Sam Teigen)
«Når en tanke har blitt tenkt, utformet og ytret, er tanken blitt fritt og uendelig tilgjengelig.»
Problemet er at insentivene til å utføre intellektuelt arbeid svekkes når du innskrenker den intellektuelle eiendomsretten. Enhver bør forstå dette.
«Hvis jeg synger en melodi eller skriver på bloggen min, og du hører meg eller leser det jeg skriver, kan du reprodusere eller kopiere den samme melodien og samme teksten. Hvis du gjør dette, har du ikke tatt noe fra meg. Jeg kan fortsatt synge min melodi og fortsette å skrive på bloggen.»
Men du kan ikke tjene penger på det på egne vilkår.
«Forestill deg at jeg fikk eiendomsrett på min melodi eller teksten på bloggen, slik at jeg kunne stoppet deg fra å kopiere eller krevd betaling hvis du gjorde det. Betyr ikke det først, absurd nok som det er, at jeg må betale (royality) til dem som oppfant musikk og dem som oppfant datamaskiner? Deretter videre til dem som oppfant norsk, oppfant skriftspråket, osv? Deretter betyr det ikke at hvis jeg kan stoppe deg fra å gjengi min melodi eller tekst, at jeg har tatt delvis eierskap i deg? I din fysiske kropp, ditt stemmebånd, ditt papir og din penn, fordi du bruker ikke noe annet enn din egen private eiendom til å gjengi eller kopiere meg.»
Derfor må intellektuell eiendomsrett være tidsbegrenset.
Tusen takk for kommentar Cragfarm!
«Problemet er at insentivene til å utføre intellektuelt arbeid svekkes når du innskrenker den intellektuelle eiendomsretten. Enhver bør forstå dette.»
Intensiver som kunstig holdes oppe ved hjelp av monopoler, vil sannsynligvis svekkes når det statlige monopolet fjernes. Du har rett, enhver forstår det. Det er også en selvfølge at åndsverk vil fortsette å lages, sammen med andre intellektuelle verdier, selv om de ikke får monopol vedlikeholdt ved statlig vold.
«Men du kan ikke tjene penger på det på egne vilkår.»
Mener du at den som kopierer mine tekster og melodier, ikke kan tjene penger på den informasjonen? Hvorfor ikke det?
«Derfor må intellektuell eiendomsrett være tidsbegrenset.»
Tilhengere av intellektuell eiendomsrett må rasjonalisere sine synspunkter og det eventuelle lovverket som skal gjelde for slike verk.
For hvor går grensen for hva som skal beskyttes eller ikke? Er det opp til menneskene på patentkontoret? Er det opp til dommerne i domstolene? Er det opp til dine følelser og meninger?
Hvis jeg forteller en kamerat en god idé og han utnytter den, kan jeg saksøke kameraten min? Hvis jeg sender et Word-dokument med den samme ideen, kan jeg saksøke ham da? Hvis jeg forteller en kamerat en genial idé på en kafé og noen overhører samtalen vår og kopierer ideen, kan jeg saksøke og få personen puttet i fengsel?
Hvor går grensen? Er grensen på 100% kopiering av åndsverk (f.eks. ren kopiering av musikk og filmer), er det på patent-nivå hvor overtredelser er opp til en domstols følelsesmessige avgjørelse?
Hvor lenge skal tidsbegrensningen være? Hvordan skal vi sikre at musikkartister og filmskapere ikke ansetter gode lobbyressurser og perverserer åndsverkloven slik de har gjort til nå? Skal du stoppe dem?
Men du innrømmer altså at intellektuell eiendomsrett betyr at virkelig eiendom hos mennesker blir ekspropriert hver gang noen skaper et åndsverk, og derfor må det være tidsbegrenset?
«Mener du at den som kopierer mine tekster og melodier, ikke kan tjene penger på den informasjonen? Hvorfor ikke det?»
Fordi det er *ditt* åndsverk. Hele ditt liv består av produktivt arbeid, og det er *du* som eier livet ditt, og ingen andre.
«For hvor går grensen for hva som skal beskyttes eller ikke?»
Det er ikke lett å si nøyaktig hvor grensen skal gå, men å gå derfra til å forkaste hele grensen er absurd. Onar Åm har skrevet mye om denne overnaturlige standarden for objektivitet som subjektivister opererer med. Vi diskuterte det på DLF-forumet i vinter, hvor jeg skrev:
Hvor mange gresstrå må man ha før man kan si at man har en plen? Ingen kan gi deg et nøyaktig svar, men du forstår forhåpentligvis at det er meningsløst å dermed trekke konklusjonen at begrepet «gressplen» er relativt og ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Selv om vi ikke er guder og dermed ikke kan si *nøyaktig* hvor grensen går, så er det ingen tvil om at dette *ikke* er en gressplen
http://www.inhabitat.com/wp-content/uploads/grass_package_530.jpg
og at dette *er* en gressplen
http://www.fletchfield.co.uk/images/turf04.jpg
Tilsvarende kan vi slå fast at en bot på 5000 kr for voldtekt, og avkapping av hender for brødnasking, ikke er rettferdige straffer. I det første tilfellet er straffen for mild og i det andre tilfellet er straffen for streng. *Nøyaktig* hvilken straff som er rettferdig er umulig å fastslå, men det betyr altså ikke at domsutsigelsene ikke kan være rettferdige.
«Men du innrømmer altså at intellektuell eiendomsrett betyr at virkelig eiendom hos mennesker blir ekspropriert hver gang noen skaper et åndsverk, og derfor må det være tidsbegrenset?»
Jeg aksepterer ikke ditt skille mellom virkelig/naturlig og uvirkelig/kunstig eiendomsrett. Eiendom er et abstrakt begrep, og kan anvendes både for fysisk og intellektuelt arbeid. Vi trenger eiendomsretten for å beskytte muligheten til langsiktig og produktivt arbeid. Om dette arbeidet er fysisk eller mentalt har ingenting å si. Videre er det ikke slik at eiendomsrett betyr at du kan gjøre hva du vil med det du eier. Du kan ikke bruke gjenstanden til å krenke andres rettigheter. At du eier et balltre gir deg ikke rett til å denge løs på naboen din, da dette krenker naboens rettigheter. Og at du eier en CD gir deg ikke rett til å kopiere den og legge den ut på nettet, da dette krenker artistens rettigheter.
Takk for oppfølgingen 🙂
Plen er bare et konsept, akkurat som et land. Ingen av dem eksisterer i den virkelige verden, dem er konsepter vi bruker for inndeling av virkelig ting, som gress og geografiske områder.
Konsepter er et resultat av menneskelig intellekt. Det eksisterer ingen begrensninger på hva slags konsepter vi kan finne på. Konsepter, ideer, melodier, osv. er ikke knappe ressurser, men kan deles fritt, uten kostnader og uten tap hos «oppfinneren».
Alle forstår hvor urimelig ditt eksempel med fysisk vold er, det er på ingen måte sammenlignbart med kopiering av åndsverk. Hva du gjør på din egen eiendom, bør andre stille seg likegyldig til. Hvilken sammenligning har en ikke-voldelig handling som f.eks. å synge en sang eller realisere noen andres idé, med å gjøre fysisk overgrep mot noen andre?
Hvis noen overhører min idé på en kafé og realisere min visjon, kan jeg da bruke staten til å stoppe all handel og forretning til den personen og eventuelt få personen fengslet hvis han ikke opphører å tjene penger på min idé?
«Plen er bare et konsept, akkurat som et land. Ingen av dem eksisterer i den virkelige verden, dem er konsepter vi bruker for inndeling av virkelig ting, som gress og geografiske områder.»
Det samme gjelder eiendom. Det eksisterer ikke i den fysiske verden. Men det eksisterer like likevel – i livene til konseptuelle vesener.
«Konsepter er et resultat av menneskelig intellekt. Det eksisterer ingen begrensninger på hva slags konsepter vi kan finne på.»
Men det finnes gode og mindre gode metoder for konseptdannelse.
«Konsepter, ideer, melodier, osv. er ikke knappe ressurser, men kan deles fritt, uten kostnader og uten tap hos “oppfinneren”.»
Hvis jeg skriver en god bok og du kopierer den og legger den ut på nettet for fri nedlasting så taper jeg penger på dette.
«Alle forstår hvor urimelig ditt eksempel med fysisk vold er, det er på ingen måte sammenlignbart med kopiering av åndsverk.»
Begge deler krenker andres rettigheter.
«Hva du gjør på din egen eiendom, bør andre stille seg likegyldig til.»
Hva om jeg setter opp et overvåkingskamera med kraftig zoom og filmer alt naboene foretar seg på soverommet? Helt i orden? Selv om jeg har delt aktivitetene deres med andre, har jeg jo ikke tatt noe fra dem. Eller?
«Hvis noen overhører min idé på en kafé og realisere min visjon, kan jeg da bruke staten til å stoppe all handel og forretning til den personen og eventuelt få personen fengslet hvis han ikke opphører å tjene penger på min idé?»
Ja, hvis du har tatt patent på ideen.
«Hvis jeg skriver en god bok og du kopierer den og legger den ut på nettet for fri nedlasting så taper jeg penger på dette.»
Forsvinner penger fra din bankkonto i det øyeblikket jeg, på min eiendom, skanner inn din bok og printer ut en kopi? Forsvinner penger fra din konto hvis jeg deler en bok med min familie eller venn?
Jeg mener privat eiendomsrett er ett av de viktigste prinsippene for et sivilisert og fredelig samfunn. Intellektuell eiendomsrett bryter med privat eiendomsrett, som jeg forklarte i opprinnelig tekst. Mennesker må få lov til å gjøre hva dem vil med og på sin egen private eiendom.
Det er store forskjeller på privat eiendomsrett og intellektuell eiendom, den ene er en knapp ressurs hvor den andre ikke er det. Konseptene er underlagt to vidt forskjellige lover. Privat eiendomsrett har vært et grunnlag for menneskelig utvikling og samfunn i flere tusen år, hvor intellektuell lovverk har først kommet til når ren kopiering av kunnskap ble mulig. Min forståelse av moral, rett og galt, er at den er gjeldende i alle samfunn, uansett tidsepoke. Hvis jeg bodde i en fjellhule for lenge, lenge siden og var på besøk hos min nabo og så et flott veggmaleri av en løve inne i hans hule, da ville jeg kanskje «kopiert» hans maleri og gjort det samme i min hule. Dette mener jeg selvsagt er legitimt og verdiskapende for individene og samfunnet.
Takk for diskusjonen Cragfarm 🙂
Kontoen min tappes ikke for penger, men jeg taper fremtidige inntekter.
«Mennesker må få lov til å gjøre hva dem vil med og på sin egen private eiendom.»
Inkludert å filme alt naboen foretar seg og legge det ut på nettet?
«Det er store forskjeller på privat eiendomsrett og intellektuell eiendom, den ene er en knapp ressurs hvor den andre ikke er det. Konseptene er underlagt to vidt forskjellige lover. »
Er intellektuelt arbeid en uendelig ressurs?
Det er mange ting som gjør at du taper fremtidige inntekter, ingen er sikret mot tap av fremtidige inntekter. Hvis du har gull eller olje og noen finner store reserver av disse ressursene, vil verdien av dine verdier synke. Hvis du finner opp en bra idé og ikke utnytter den, kan det hende noen andre kommer opp med en lignende idé og reduserer verdien av din originale idé.
Vi som bor i samfunnet verdsetter privatlivet vårt. Derfor vil vi sannsynligvis lage regler for hva man har lov til å eksponere av personlige opplysninger om andre mennesker. Hvis du ikke har akseptert disse reglene, vil du selvsagt fortsatt ha mulighet til å ta bilder, men du vil sannsynligvis ikke få tilgang på Internett eller annen infrastruktur som kloakk og vann. Hvis du tar bilder av alle naboene dine, vil de før eller siden kanskje bygge en stor vegg eller busk mot din eiendom.
En ressurser trenger ikke å være uendelig, men å være lett og mye tilgjengelig, altså en ikke-knapp ressurs. F.eks. var landområder tidligere mye mer tilgjengelig og ikke en knapp ressurs, som det har blitt i dag. Saltvann er ikke uendelig, men det er ikke en knapp ressurs.
«Hvis du har gull eller olje og noen finner store reserver av disse ressursene, vil verdien av dine verdier synke.»
Ja, men da er det ikke mitt gull eller min olje de finner. Jeg har ingen rett til inntekt, men jeg har rett til å bestemme over mitt eget arbeid.
«Vi som bor i samfunnet verdsetter privatlivet vårt. Derfor vil vi sannsynligvis lage regler for hva man har lov til å eksponere av personlige opplysninger om andre mennesker. Hvis du ikke har akseptert disse reglene, vil du selvsagt fortsatt ha mulighet til å ta bilder, men du vil sannsynligvis ikke få tilgang på Internett eller annen infrastruktur som kloakk og vann. Hvis du tar bilder av alle naboene dine, vil de før eller siden kanskje bygge en stor vegg eller busk mot din eiendom.»
Mener du altså at jeg ikke krenker naboens rettigheter ved å gjøre slike opptak? Han har jo fortsatt «tilgang» på handlingene sine. Så hva er det jeg tar fra han? Når du forstår dette vil du også ha svaret på hvorfor eiendomsrett over informasjon er en nødvendighet i et sivilisert samfunn. Akkurat som det er en rettighetskrenkelse å publisere sensitiv informasjon om naboens sexliv, er det en rettighetskrenkelse å publisere arbeidet hans når jeg ikke har tillatelse til dette.
«Ja, men da er det ikke mitt gull eller min olje de finner. Jeg har ingen rett til inntekt, men jeg har rett til å bestemme over mitt eget arbeid.»
Andre finner sitt eget gull og sin egen olje, du beholder din olje selv om verdien av oljen blir mindre. Du mener at førstemann til staten om å kreve sin rett, har rett på all fortjeneste av oljen, også den som andre finner.
Det er ingen naturlig rettighet at andre mennesker ikke kan omtale deg, hva du har gjort eller hva folk tror du har gjort. Det er helt absurd å påstå at det er å krenke noens rettigheter. Ingen har rett på et godt omdømme. Du vil kanskje krenke æren og følelsene til naboen din, men det er ingenting man kan putte mennesker i fengsel for. Vi er født nakne, det er lite mer naturlig enn sex. Kanskje færre i samfunnet vil gjøre forretning med deg hvis du viser en slik svak forståelse for følelsene til naboen, men legges i lenker?
«Du mener at førstemann til staten om å kreve sin rett, har rett på all fortjeneste av oljen, også den som andre finner.»
Nei.
«Det er ingen naturlig rettighet at andre mennesker ikke kan omtale deg, hva du har gjort eller hva folk tror du har gjort.»
Det er forskjell på sensitive opplysninger og opplysninger om hårfarge, høyde, fødselsdag osv. Om jeg for eksempel sprer pin-koden din eller filmer sexlivet ditt uten tillatelse, er dette et et brudd på dine rettigheter.
«Det er helt absurd å påstå at det er å krenke noens rettigheter. Ingen har rett på et godt omdømme.»
Det som er absurd er å påstå at det ikke er rettighetskrenkende å filme naboens sexliv (og enda verre: legge dette ut på nettet) så lenge kameraet befinner seg på din egen tomt. Dette handler ikke om omdømme, men om retten til privatliv – retten til informasjon som er et produkt av din egen kropp og ditt eget arbeid.
I ditt forrige svar antydet du at du er tilhenger av lover som beskytter personlig informasjon. I så fall *er* du tilhenger av immateriell eiendom. Men da må du forklare hvorfor akkurat denne typen informasjon skal beskyttes av lovverket, og ikke informasjon som er et produkt av individets arbeid.
Jeg er enkelt og greit tilhenger av frivillige kontrakter og tror det er mer enn nok til å dekke de ønskene du har for samfunnet. Hvis noen personer ikke er villige til å inngå avtaler, vil det kanskje ha noen konsekvenser for dem, f.eks. at man ikke får tilgang på Internett. Men som nevnt, tredjeparter kan ikke bindes av en kontrakt og erstatning må kreves av den som har inngått avtalen.
Hvis du feiler å beskytte din pin kode, kredittkort detaljer eller passord, da må du gjøre hva du kan for å få sperret mulighetene til å bruke denne informasjonen. Du vil aldri klare å «ta tilbake» denne informasjonen. Du eier ikke ditt passord, pin kode eller kredittkort detaljer.
I et sivilisert samfunn vil vi nok ha et ønske om å beskytte privatlivets fred og derfor inngå avtaler som sikrer dette. F.eks. kan det være et krav (ansvar) i avtalen med forsikringsselskapet. Jeg ville selvsagt valgt å bo i et nabolag hvor alle naboer har gode forsikringer, da vet jeg at det er mindre sjanse for at noen av dem er kriminelle. På samme måte som jeg kun ville handlet og jobbet sammen med dem som har god forsikring og historikk.
«tredjeparter kan ikke bindes av en kontrakt og erstatning må kreves av den som har inngått avtalen.»
I et fredelig samfunn vil du være bundet av en rekke lover som du aldri har undertegnet. Du har aldri skrevet under en kontrakt som sier at du ikke skal denge løs på meg med balltreet ditt. Likevel vil du med rette bli kastet i fengsel om du gjør dette.
Lovene i et fredelig samfunn er til for å beskytte individets rett til sitt eget liv, eiendom og arbeid – ikke retten til å snoke i andres privatliv og bankkontoer, og bruke andres arbeid etter eget forgodtbefinnende.
«Hvis du feiler å beskytte din pin kode, kredittkort detaljer eller passord, da må du gjøre hva du kan for å få sperret mulighetene til å bruke denne informasjonen. Du vil aldri klare å “ta tilbake” denne informasjonen. Du eier ikke ditt passord, pin kode eller kredittkort detaljer.»
Du mener altså ikke at jeg bryter rettighetene dine om jeg får tak i kredittkortinformasjonen din og tapper kortet så lenge jeg gjør det på min egen PC?
Hvis det er dette du mener kan vi herved avslutte debatten.
Jeg aksepterer ikke en sosial kontrakt. Jeg mener det er mulig med frivillige kontrakter i et fredelig samfunn. Hvis man ikke ønsker å inngå disse frivillige avtalene, er man fri til å leve en annen plass. Alle private lover vil sannsynligvis inneholde lover for ikke-aggresjon mot en annen person eiendom og person.
Det jeg mener er at ingen bryter dine rettigheter om de kopierer nøkkelen til ditt hus.
Det er selvsagt ulovlig å bryte seg inn i huset ditt. Om det gjøres med din nøkkel, kopi av din nøkkel, med å knuse en rute eller hvis du glemmer å løse døren. Det samme gjelder selvsagt på din nettbank.
Vi kan gjerne avslutte debatten fordi det ser ikke ut som du klarer ikke å se forskjellen på informasjon og fysisk vold/tvang/svindel. Eksempler om å banke folk, stjele verdier osv. er ikke gyldige.
«Det jeg mener er at ingen bryter dine rettigheter om de kopierer nøkkelen til ditt hus.»
Hvis du mister nøkkelen din på gata og jeg finner den – er det da greit om jeg tar en kopi av den før jeg leverer originalen tilbake til deg, for så å legge den ut på e-bay med opplysninger om hvor du bor?
«Vi kan gjerne avslutte debatten fordi det ser ikke ut som du klarer ikke å se forskjellen på informasjon og fysisk vold/tvang/svindel.»
Detaljene på bankkontoen din er informasjon. Filmene av deg jeg legger ut på nettet er kun informasjon. Selv kontraktene som du nevner – også de er kun informasjon. Uten informasjonen i kontrakten er det bare et papirark. Likevel mener du at kontrakter kan være bindende og brukes til å gjøre krav på fysisk eiendom. Det slår meg som en selvmotsigelse.
Det er like greit at du kopierer min nøkkel, som det er greit at jeg forteller deg at det går mennesker av motsatte kjønn på nattklubber i de fleste storbyer i Norge. Noen av dem går faktisk hjem alene sent på kvelden. Hvis du velger å voldta eller overgripe en person på bakgrunn av denne informasjonen, mener du jeg er medskyldig eller ansvarlig? Du finner mye informasjon om hvordan du kan lage bomber, våpen, m.m. på nettet. Er dette ulovlig å videreformidle?
Hvis leverandørene av Internett har i sin avtale at barnepornografi ikke skal distribueres over nettverket deres, da har du selvsagt ikke lov til å gjøre dette. Hvis leverandørene sier at man ikke skal legge ut krenkende informasjon om naboen, da har du heller ikke lov. Hvis du gjør det, kan jeg eller naboen kontakte ansvarlige for serveren som høyst sannsynlig vil fjerne innholdet. Dette er hvordan det i praksis fungerer idag.
Det er ikke teksten på papiret som har noen verdi, det er tilliten til informasjonen. Papirpenger er ikke verdt mye, men det at mange i samfunnet har tillit til papirpengene som gyldig betalingsmiddel, gjør at pengene er en nyttig måte å overføre verdier.
Mange avtaler er kun muntlige, mange ganger er det ikke engang vitner til å bekrefte avtalen. Selv om det ikke finnes en skriftlig avtale, eksisterer fortsatt avtalen. Kontrakter er gjerne nyttig når det er mange detaljer om ansvar og krav, men veldig mange avtaler i ethvert samfunn er kun muntlige.
Det hadde vært interessant å høre hva DLF mener om nøkkel-saken.
«Hvis du velger å voldta eller overgripe en person på bakgrunn av denne informasjonen, mener du jeg er medskyldig eller ansvarlig?»
Nei.
«Hvis leverandørene av Internett har i sin avtale at barnepornografi ikke skal distribueres over nettverket deres, da har du selvsagt ikke lov til å gjøre dette.»
Men ellers er det greit?
«Det er ikke teksten på papiret som har noen verdi, det er tilliten til informasjonen. Papirpenger er ikke verdt mye, men det at mange i samfunnet har tillit til papirpengene som gyldig betalingsmiddel, gjør at pengene er en nyttig måte å overføre verdier.»
Det er egentlig ikke snakk om tillit til papirpenger, men tillit til at staten vil fortsette å forby edelmetaller som betalingsmiddel. Men du unngikk poenget mitt, som var at du kan ha eiendom i en kontrakt eller avtale til tross for at dette bare er informasjon.
Eller med dine ord: Avtaler er ingen knapp ressurs. Du kan alltids lage nye avtaler.
Barnepornografi vil nok alltid være ulovlig i henhold til avtalen med en Internett leverandør og distribusjon vil være forbudt. Det er overgriperen som må straffes. Overgrep mot barn er selvsagt et delikat emne og det er en av de verste overgrepene som kan utføres og dem gjøres i en situasjon hvor makt-forskjellen mellom de involverte er størst. Skal noen straffes for å ha informasjon lagret på en datamaskin? Jeg mener ikke det. Hvis noen skriver en erotisk novelle på sin egen datamaskin, som involverer kriminelle handlinger, skal de bli dømt? Det er selvsagt en betydelig forskjell mellom bildebevis for overgrep og en novelle, men vi kan ikke dømme mennesker fordi dem er i besittelse av bevis, hva da med advokater og politi?
I utgangspunktet trengte man ikke kontrakter for å bevise eierskap til en eiendom, man bosatte seg en plass og skapte verdier hvor det var ledig plass. Når vi går sammen i større samfunn blir det behov for mer kontroll og styring. Da lager vi gjerne et register hvor kravene til de ulike tomtene er registrert. Hvordan skulle dette vært noe annerledes med eller uten åndsverkloven?
Avtaler er det heldigvis ingen som har tatt patent på enda, det ville jo vært litt kjedelig om vi måtte betale penger hver gang vi inngår en avtale med hverandre.
Jeg vil bare tilføye en ting angående sammenligningen med nattklubben. Alle vet at det går mennesker av motsatt kjønn på nattklubber i Norge, og det er veldig enkelt å finne ut hvor nattklubbene er. De aller færreste oppsøker nattklubber for å voldta. Det er derfor meningsløst å forby å fortelle andre om hvor man finner nattklubber. Det blir noe helt annet å legge ut kopier av andres nøkler på ebay. Hvem har interesse av å kjøpe disse, andre enn kriminelle? En slik handling utgjør en stor trussel for han som eier huset, og må av rettsvesenet ses på som assistanse til kriminelle.
Når man filosoferer seg fram til vanvittige konklusjoner som dette, er det på tide å sjekke premissene sine!
Jeg mener mine premisser er logiske og konsekvente, enkle og ikke vanskelig å tolke.
– Hvis en person i Afrika finner på en bedre og mer optimal måte å klippe sauer, da har han full rett til å bruke denne metoden.
– Hvis en person i Asia finner en bedre og mer optimal måte å klippe sauer, og denne er lik som han i Afrika, da har han full rett til å bruke denne metoden.
– Hvis en person i Norge finner samme metode, har han full rett til å bruke metoden.
—
Det er ikke kriminelt eller farlig for noen å ha en kopi av nøkkelen til et hus. Hvis det faktisk var kriminelt og du mener at politiet bør dra hjem til han som har kopier av nøklene dine, når er tidspunktet for når overtredelsen finner sted, er det:
– Når han har tatt bilde av nøkkelen din?
– Når han har laget en kopi av nøkkelen din?
– Hva om han lager tusenvis av nøkler i et forsøk på å finne en som passer din dør?
– Hva med personer som er i besittelse av samme nøkkel, fordi låsen til deres eget hus er helt lik din?
– Er det kriminelt å ha skrevet en plan for hvordan gjøre et innbrudd i ditt hus?
—
For hvor går grensen for hva som er tillatt og hva som er ulovlig? Når det er umulig for en gjennomsnittlig person å forstå dette, da begynner jeg å lure på om det er galt med dine premisser.
– Det er ikke mulig for en person å vite om en video på YouTube er lovlig å se på eller ulovlig å se på.
– Det er ikke mulig for en person å vite om et bilde de finner på nettet, er lovlig å bruke i en skoleoppgave eller ikke.
– Det er ikke mulig for en person å vite hvor mye tekst man har lov til å gjengi fra en bok, hvis det blir en konflikt, er det opp til retten å avgjøre.
—
Jeg synes det er intellektuell eiendomsrett som gir oss vanvittige konklusjoner, som f.eks. at en bonde i Afrika skal puttes i fengsel hvis han fortsetter å bruke en metode som en norsk bonde har søkt patent på i flere land.
Eller at en person kan bli dømt til å betale erstatning hvis man har brukt en paragraf for mye i et sitat/gjenbruk fra en bok.
Hvis noen skaper et åndsverk, har man mulighet til å inngå frivillige kontrakter med andre mennesker med ansvar og erstatning. F.eks. e-bøker idag kan vannmerkes med navnet/informasjon om personen som har kjøpt boken. Slike mekanismer, og mange andre, kan man benytte seg av for å beskytte sitt åndsverk.
Jeg aksepterer ikke premisset om en sosial kontrakt, en universell offentlig lov som jeg blir tvunget til å akseptere. En kontrakt som ikke er godtatt, er ikke en kontrakt.
«Jeg mener mine premisser er logiske og konsekvente, enkle og ikke vanskelig å tolke.»
Resonnementet ditt er både logisk, konsekvent og enkelt å tolke. Problemet er at premissene er feil.
«Hvis det faktisk var kriminelt og du mener at politiet bør dra hjem til han som har kopier av nøklene dine, når er tidspunktet for når overtredelsen finner sted»
Når han har laget en kopi av nøkkelen din
«- Er det kriminelt å ha skrevet en plan for hvordan gjøre et innbrudd i ditt hus?»
Dersom det er skjellig grunn til mistanke om at du mener alvor med planene, er det det. Mener du at du er tjent med å leve i et samfunn hvor mennesker som planlegger forbrytelser går fri? Mener du at dersom politiet i Stockholm hadde pågrepet islamisten før han rakk å sprenge seg selv i lufta, så skulle han blitt sluppet fri?
«Jeg aksepterer ikke premisset om en sosial kontrakt, en universell offentlig lov som jeg blir tvunget til å akseptere.»
Det er ikke snakk om kontrakter, men objektive lover.
Takk for en engasjerende diskusjon 🙂
Kommer tilbake til et fremtidig innlegg om offentlig og privat lov, som kommer inn på flere av de tingene vi har diskutert her.
Gjør det.
Flott side, forresten!
http://www.youtube.com/watch?v=MrdbqfRG94I
Denne videoen tar for seg denne problemstillingen på en veldig god måte.