Du har kanskje hørt begrepet, «den fjerde statsmakt» før? Det er en hyppig brukt betegnelse på mediene her i norden. Dette er en rolle som man i utgangspunktet ikke bør ta for lett.
Mediene har en veldig viktig rolle i det å spre informasjon til folket, og i den prosessen må de gjøre grundig journalistisk arbeid. Tusenvis av mennesker leser hva norske journalister legger ut på nettet og i papiravisen hver eneste dag. Jeg er sikker på at mange forstår ansvaret, og tar ansvaret, de har i sine samfunnsroller. Men jeg har en antagelse at kanskje mange har en frykt for å stille og skrive om de vansklige spørsmålene og problemene.
Det er skjeldent man kommer over godt håndtverk blant journalister i disse dager. Kan virke som mange blir målt på antallet publikasjoner, fremfor kvalitet på tilbakemeldinger og arbeid som er nedlagt i en sak. Veldig mange nyheter er kun omskrivninger av artikler skrevet av andre, de samme mediene rapporterer de samme nyhetene.
Hvor er det blitt av den kritiske journalismen i Norge? Når var det sist vi erfarte journalister som stilte mennesker i maktposisjoner de vanskelige spørsmålene? Hva sier Wikipedia om journalistikk?
«Journalistens samfunnsrolle er å gjøre informasjon, politikk og kultur tilgjengelig for publikum, holde en kritisk debatt om samfunnet og samtiden, utøve et press og kritikk mot politiske og økonomiske makthaverne og utøve kritikk mot andre medier og journalister.» – Wikipedia
I går ble det lagt ut et veldig godt eksempel på manglende journalisme i dagens Norge. På VG nett kunne vi lese at det ikke blir et forbud mot omskjæring av barn.
«- Om vi gikk inn for et forbud, ville vi bli eneste land i verden til å forby rituell omskjæring. Derfor kan jeg ikke tenkte meg at det blir aktuelt, sier Strøm-Erichsen til VG.»
Helseministeren, en av de viktigste stillingene i Norge, kommer med et politisk utspill til VG uten noen som helst for oppfølging. Kanskje Ellen eller Kjetil som har gjort reportasjonen gjorde bra arbeid, men de har enten blitt sensurert av egen arbeidsgiver eller unnlatt å utøve sitt yrke på en god måte.
Anne-Grete Strøm-Erichsen kommer ikke med et virkelig argument i sin uttallelse. Hun argumenterer fra autoritet. Den logiske tankerekken til Anne-Grete er som følger: X er større enn meg, X mener Y, derfor er Y sant. Dette er noe enhver god journalist burde reagert på og fulgt opp med mer kritiske spørsmål og analyse av hva Anne-Grete egentlig mener om saken.
Nok en gang, er norske journalister ikke mer enn et talerør for politisk retorikk og propaganda. Ingen fakta, ingen logikk, ingen fornuft.
Hvorfor skal vi forby andres tradisjoner?
Vi burde lære oss å gi blaffen i om Omars skamferte kukkhue svir og blør når han fristes av lettkledte norske jenter. Omar vet hvem som har skylda og det er ikke meg, deg eller helseministrene i Europa…
Når jøder omskjæres skjer det på klinikker og inngrepene gjøres av dyktige jødiske leger.
Omars kukkhue er sannsyneligvis ødelagt av en skjeggete mullah og kniven han benytter til å halalslakte høns.
Helseministeren vet dette, journalister vet det og nå vet du det…
Ingen tør å si det. Vi tåler så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv. Problemet vokser over hele Europa i takt med tilveksten av muslimer.
Tyskerne trodde de hadde løsningen i 2012 – die endelösung. Norske og svenske kjernerasister heilet og sælet kanskje litt for tidlig.
Dette handler om å opprettholde individers rett til egen eiendom og fravær fra tvang. Dette har ingenting med å forby tradisjoner, det er et stråmannsargument.
Det er synd på mennesker som må leve med konsekvensene av sine foreldres misbruk og mangel på kjærlighet og varme. Uansett hvilken familie og religion man er født inn i, har man en rett på fravær av vold.
Mennesker som ikke ønsker fremmede på sin eiendom, burde ikke stemme på politikere. Politikere har til ingen hensikt å sikre din eller min eiendom. Hvis et samfunn ikke ønsker innvandring, har de rett til å stoppe hvem som helst fra å komme inn. Når det er politikere som styrer, og eiendommen ikke er deres egen, da har dem ingen intensiver for å følge ønskene til samfunnets borgere.
Når man stemmer, fraskriver man seg retten til å styre og kontrollere sitt eget liv. Man tillatter staten å bruke lovlige midler til å avvæpne befolkningen, slik at ethvert ønskelig overtramp muliggjøres uten motstand.