Erna Solberg garanterer nå ovenfor Jens Stoltenberg at Arbeiderpartiet vil få flertall for innføring av EU-direktivet som går under navnet Datalagringsdirektivet. Intet annet direktiv har skapt så mye engasjement og vært så kontroversielt. Norge har innført samtlige EU-direktiv vi har blitt pålagt gjennom EØS-avtalen, aldri har vi sagt nei.
Jeg har vist min motstand mot direktivet, deltatt på demonstrasjoner, debatter og var med på stiftelsesmøtet til Stopp Datalagringsdirektivet (StoppDLD). Blogget om dette tidligere på Digitallivsstil.no, ikke bare en gang, men flere ganger og om emner som omhandler lagring og personvern. Nevnte problemstillingen på denne bloggen i Statens anatomi (del 3) og Verdirelativisme. Aftenposten gir deg oppdatert og god introduksjon til direktivet.
Høsten 2010 bestemte jeg meg for å kutte ned på mitt engasjement mot DLD, brukte mer tid på å lære om filosofiene bak frihet og frivillighet. Innså allerede da, at det ville være nytteløst å kjempe mot innføringen av dette direktivet. Det er fortsatt et lite håp, for jeg håper ikke jeg har rett. Tusenvis av mennesker har skrevet under på kampanjer mot DLD. Tusenvis av mennesker har brukt enorme ressurser, tid og krefter på å blogge, skrive artikler, engasjere seg i debatter og diskusjoner. Jeg har aldri opplevd et lignende lidenskapelig engasjement i Norge med så bred støtte.
Det er mye motstand innad i Høyre mot DLD, men Erna Solberg i spissen vil sannsynligvis legge hardt press på sine kolleger til å stemme ja. Når man ser motstanden blant folket og alle andre partiene på Stortinget, da kan man begynne å lure på om det faktisk er full enighet innad i Arbeiderpartiet. Hva betyr det at Høyre går sammen med Arbeiderpartiet for å implementere direktivet i norsk lov? Det betyr i praksis at de partipolitiske lederne, Jens og Erna, overprøver hele det demokratiske systemet og tvinger igjennom et direktivet som flere mener strider med vår egen Grunnlov. I følge Dagbladet kommer ikke Erna med noen kommentar rundt forhandlingene med Jens.
Vi har en spennende tid i møte, det er fortsatt mye engasjement mot direktivet, også internt i Høyre. Jeg tror ikke det er nødvendig å fortelle hvordan ingen av de politiske partiene på Stortinget har noen prinsipper de følger. Ingen følger en konsekvent politikk. Ingen har en grunnleggende god moral. Alle ønsker mer makt, mer kontroll, mer styring, uansett hva kostnaden er. Jeg har valgt å innse at man aldri kommer noen vei med politisk engasjement, for å skape en forskjell må man endre sitt eget liv. Jeg forsøker å gjøre en forskjell hvor jeg har mulighet. Klarer jeg det, er jeg kanskje i stand til å hjelpe andre til det samme. Jeg har gått inn for å gi frihet en sjanse, vil du gjøre det samme?
(Foto av Markus Mayer)
Legg igjen en kommentar